Mount Davidson og litt natteliv. Og smultring.

Vi startet dagen sent med å gå tur til Mount Davidson som er høyeste topp i byen (ca 300 m.o.h.) og like ved der vi bor. Macy var selvfølgelig med på turen. På toppen er det fin utsikt mot bl.a sentrum og Twin Peaks (bildet under) og mye annet.
Det står også et gigantkors på toppen av fjellet. Det er til minne om 1,5 millioner armenere drept av tyrkerne (halve befolkningen) i tiden rundt første verdenskrig. Der lærte vi noe nytt. Siden USA ikke har statskirke så er det satt opp skilt om at det ble besluttet at området måtte selges til en privat (armensk) organisasjon, slik at korset ikke står på offentlig grunn.
Snakket med Monica som skal ta farvel med Whitney i kveld ("vertssøster") - hun skal reise til New Orleans i morgen. Så håper vi på å treffe Monica i morgen.

Kl 19 så dro vi til Alan, sammen med Brian og Tracy. Alan har akkurat kjøpt en 50" TV skjerm og har hatt guttefest i forbindelse med NBA Championship (basketball) den siste uka. Så stemmen er litt redusert. En ekte ungkar.... Han har overtatt morens hus i Richmond district etter at hun døde i 2002.

Flott hus malt i greske farger (til minne om interrailtur til Hellas - "the most beautiful place ever").
Planen var å spise på en vietnamesisk restaurant men på grunn av generell sommel så kommer vi når den er stengt. Vi går inn på en kinesisk en i stedet. Der sitter bare kinesere, noe vi tar som et godt tegn.

Det viser seg at maten er helt fantastisk. Richmond er litt "Chinatown nr 2". Her bor veldig asiater, og kun virkelig gode spisesteder har sjansen til å overleve...

Dagens spøk (lansert av Emilie) er å zoome inn på Petters panne og hevde at bildet viser Half Dome (fjellveggen i Yosemite) ha-ha

Etterpå kjører Brian og Emilie hjem mens Petter har en runde på byen med ungkarene. Alan kjenner en fyr på et av utestedene med tidenes pimp-image, har dessverre ikke bilde av han. Vi får et glass gratis champagne og løfte om limousinetransport hjem.

Det er ikke noen stor overraskelse når det ender opp med at Alan forsvinner som passasjer i pimpens Mercedes 2-seter, mens Tracy og Petter må på jakt etter drosje :-D
Neste morgen starter litt tøft, Emilie har også vært våken til kl 0300 og vi treffer Rich Seguine i Daly City kl 1100.... Han spanderer Krispy Kreme Doughnuts og overrekker en California Highway Patrol lue. Klassisk amerikansk frokost denne dagen altså, utrolig hvor mye sukker amerikanerne klarer å presse inn i sånne ting! Tross navnet er smultringene ikke krispy, og vi er enige om at de vi kjøper hjemme er bedre :-)
E&P.

En liten fortsettelse fra gårsdagen, og så Fishermans Wharf, Haight Street og IPA.

Macy says "Hi"

Som sagt så startet vi dagen på lunsjstedet til Gabby, tilfeldigvis var også Kevin innom akkurat da! Organiske paninis med proscuttio, salami og annet lekkert, antakelig den beste frokosten så langt. (Lunsjen var nemlig egentlig vår frokost, Petter forkjølet etter tre lange dager foran aircondition i bilen er ikke det typisk).

Petter benyttet anledningen til å utfordre G på hva hun hadde lært av deres tid med utvekslingsstudent i huset. Hun er en kvinne med mange sterke sider, men empati er ikke en av dem. Hun har ikke lært noe (eller har ikke noe å lære). Så vet vi det.

Lunsjen var som vi ble lovet gratis, men vi la igjen en 10$ tip for ikke å overdrive takknemlighetsgjelden :-)

Etterpå dro vi til Pier 39/Fishermans Wharf. Området er egentlig ganske flott, men det må kalles en "tourist trap" og ribbet for den sjarmen som resten av byen har. Men en skal liksom innom da (noen ser sikkert BARE dette) og på piren er det hundrevis av sel. Og sel er som kjent fascinerende dyr å studere på nært hold.
Neste stopp var Haight Street der vi tidligere har vært innom, men der Emilie hadde utestående ærend og hun fikk shoppet gaver til venner og tøy til seg selv.

Ikke bare for postkort: San Francisco er virkelig full av sånne hus!

Det er også bomsenes hjemby... Hadde egentlig ventet å se enda flere men på Haight finner du ganske mange!

Om kvelden hadde vi avtale med Rich Seguine som er "president" i den lokale IPA regionen for Bay Area (International Police Association) - det ble litt bytting av "badger" og annet og vi spiste middag på en italiensk restaurant (igjen). Vegg i vegg ligger forresten den polske restauranten Krakow som et bevis på at San Francisco har det meste, bortsett fra sørlandske komper da (og det er helt greit).

Janet var med som backup for Emilie i tilfelle Rich skulle vise seg å være en tørrpinne som kun ville snakke jobb.

Det viste seg at han var en særdeles inkluderende kar - tidligere hundefører i 20 år som nå var pensjonist men jobbet videre som "rettsbetjent" og fortsatt synes det er gøy å jobbe. Men mer enn jobb elsket han å fortelle om sine turer til München der han deltar på ølfestivalene med tyske kolleger.

Han insister på å få oss med på "verdens beste donut-sted" lørdag formiddag. Etter å ha fått overlevert den norske vinterlua (kjent i militærkretser som BF-lue) så ymtet han frempå om å skaffe til veie en ekte Highway Patrol-lue.....
E&P.

Litt beach og the Dixsons

Bonita Point

Ja det er en nordmann på bildet hvis du ser godt etter.

Rodeo beach

Iva & Tito

...., Emilie & Corina

Kevin, Iva & Gabby

Vi startet dagen rolig med frokost hjemme og etter hvert kom vi oss av gårde mot området nordvest for Golden Gate Bridge (nok en gang). Vi kjøre ut til Bonita Point som er et fyrtårn ved innseilingen til San Francisco Bay, på nordsiden.

Etterpå satt vi et par timer på Rodeo Beach, selv om det var lettskyet var sanden god og varm og vi fant et nesten vindstille sted under klippene mens store bølger slo inn rett nedenfor.

I løpet av dagen fikk vi gjort en avtale pr tekstmelding med Alan om å treffe han på fredag.

Kl 19 møtte vi Kevin og familien hjemme i Alabama Street (Mission district/Bernal Heights) og kjørte sammen med de til en italiensk restaurant i området ca North District/The Marinas. Venner av Gabriella så klart, hun kommer fra den italienske delen av Sveits. Deilig italiensk mat!

Barna Iva (7), Corina (12 ca) og Tito (15) var med, og en kompis av Tito. Emilie hadde ikke noe i mot at det var to på hennes alder.

Etter en litt støyende start der ungene kranglet og Gabby kjeftet, så var det en veldig hyggelig middag der vi fikk pratet masse. Gabby kommenterte at Emilie var ganske pratsom - jeg forklarte det med at når man er "stuck with Dad" i mer en 2 uker så trenger man å prate med noen andre:-)

Det ømtålige emnet at Monica bare ble boende hos dem en kort tid ble ikke tatt opp direkte. Men jeg fortalte om hvordan Monica har hatt det siste halvår, og Gabby sa "Well, we really learned a lot". Jeg sa "We all learn a lot, every day, don't we"... og så sa vi ikke mere om den saken. Men jeg håper og tror at erfaringen også var lærerik for dem...

Forresten så inviterte Gabby oss på spandert lunsj på stedet hun driver sammen med en venninne, i Financial District i morgen. Det har vi tenkt å slå til på. Og så stikker kanskje Kevin innom hos Alan når vi skal til han på fredag.

Hmm, stakkars Monica - det må bli så rart å reise fra alt dette! Vi tenker på deg!

Ellers så var det utrolig trivelig å treffe Kevin igjen. Det blir av og til sånn når en treffer folk med mange års mellomrom at en blir litt overrasket over hvor lettvint det er å prate - en skjønner fort hvorfor en ble venner i utgangspunktet.

Emilie brukte uttryket: En kjernekar! (Bildet røper vel at Iva er et lykketroll av dimensjoner)

E&P.

Tirsdag

En hviledag. Vi har vært i Japan Town igjen + spist noen fete Texas Beef Ribs. I morgen skal vi treffe Kevin og familien!

E&P.

Wazzup?

Litt fra nyhetsbildet. I Norge klager vi på vektere som går litt for langt i å "være politi". Ikke ukjent fenomen i San Francisco.... Artikkelen legger vekt på at vekterne nekter å gå med lyse skjorter slik de er pålagt og at deres merke ligner på politiets.

Utrolig nok står det "San Francisco Police" på merkene - eneste forskjell er at vekterne har tillegget "Patrol Special".

Mest oppsiktsvekkende for oss er kanskje at vekterne (som kun har rettigheter som "vanlige borgere") bærer skytevåpen. Det nevnes kun i en bisetning.

Sitat fra en representant: "They're out there with the regular police, putting their lives on the line. The criminals fear the SFPD. They're not deterred by a rent-a-cop look".

Siste ord er ikke sagt i saken.

E&P.

Et par bildemerknader fra staten Utah!

Would you believe it? The Osmonds are back, live in Las Vegas!
Thanks to plastic surgery Donny and Marie look even younger than they did in the 70's.

Bring all your savings to the bank of Ephraim.
Or spend the night at Zions Gate Resort. It's your choice.

St George, Utah: Them mormons sure now how to put up a nice little church in the desert.

E&P.

Ekstremdag!

Mandag ble en flott dag som overgikk forventningene. Og det ble en skikkelig ekstremdag, med temperaturer fra 3 til 37 grader, alt fra snø og tåke til brennende sol. Vi beveget oss fra 100 meter under havflaten til over tre tusen meters høyde.

Det kan lett bli mye trash mat på en sånn tur. Frokosten kjøpte vi på en bensinstasjon i Indian Springs - det var kyllingfilet. I Death Vally fant vi en nydelig porsjon grønnsaker med dip som vi tok med - det er ikke lett å finne denslags luksus. Middagen ble på Mc Donalds i Bishop. Det kunne vært verre, faren er stor for å ende opp med noe du trodde var en "granola bar" men så viser det seg at "power bar" er en gigantkaramell. For mye sukker og for mye fett er stikkordene.

Først kjørte vi fra Las Vegas til Death Valley national park. Der er det så varmt at det nesten bare er europeiske turister som gidder å dra dit om sommeren. Vi har jo ingen ørken-områder hjemme nemlig. I bunnen av dalen ligger Badwater som er uttørket salt innsjø og det laveste punktet USA. Men 37 grader (eller 100 Farenheit, det høres litt kulere ut) så var det en snill dag, normalt er det 5 grader varmere og det kan bli opp i 48 grader.

Rundt dalbunnen ligger fjell på 1500-3000 meter og i mellom er det sandyner og flotte fjellformasjoner som geologene sikkert kan fortelle mye om.

Vi kjørte videre vestover og passerte to fjellpass, Emilie fikk tatt sitt obligatoriske Joshua Tree-bilde.

Deretter kjørte vi nordover langs Californias egne "alper" Sierra Nevada, blant annet høyeste fjell i staten Mt Whitneypå 4.421 meter. En lang og flott rekke med hvitkledde fjelltopper.

Tilslutt kjørte vi over fjellet gjennom Yosemite. Når vi hadde planlagt en så lang tur denne dagen - så hadde vi ikke de største forventningene. Fjell og skog høres litt mere ut som Norge, ikke sant. Death Valley er noe helt annet.

Men fjellene er ganske anderledes, de ligner mer på lyse, blankslipte svaberg enn vanlig norsk gråstein. Og furutrærne er som seg hør og bør for amerikanske trær, MYE større enn hjemme. Generelt en utrolig idyllisk park. Plutselig var vi i 3000 meters høyde og kunne gå ut av bilen og lage snøball! Men best av alt var at vi fikk se rådyr minst 4 forskjellige plasser, og like før vi var ute av parken fikk vi se bjørner også! Noen riktig søte noen altså, som spiste gress og sikkert ikke hadde lyst til å ta knekken på oss.

Det siste vi fikk se før sola gikk ned var et glimt av Half Dome som er den mest kjente fjellveggen i Yosemite. Vi gikk sikkert glipp av noen fossefall og litt annet, men altså... Vi er ganske mette på naturopplevelser og det var godt å komme "hjem"!

E&P.

Nevada - Utah - Arizona - retur

Opp kl 0700 igjen! I dag kjørte vi til Grand Canyon Lodge - den er på "north rim" og der reiser bare 10% av turistene som kommer til Grand Canyon. På sydsiden er det mye mer hoteller og alt mulig rart som amerikanske turister liker, så derfor.

På nordsiden er det stort sett bare utsikten, og så den nydelige Grand Canyon Lodge fra 1928 og en del flotte hytter i samme stil. Vi så et søtt lite ekorn og en firfirsle :-) i tillegg til utsikten som vi får la bildene fortelle om. Vi spiste en god middag inne i lodgen, der kan du sitte i gamle møbler og nyte utsikten mens du hører på 30-talls musikk på en gammel radio.

Også kjøreturen til North Rim er fantastisk - vi startet i Nevada, så en liten tur gjennom Arizona og et stykke gjennom Utah før vi endte opp i Arizona. Da hadde vi kjørt ca 430 km på litt over 4 timer (fine veier!). Vi kjørte til og med gjennom en canyon - Virgin River Canyon - du kommer over en slette og kjører rett inn mot et fjell. Plutselig åpner det seg en sprekke i fjellet.

Det er nesten litt sånn bibelsk over det og det passet jo bra, for like etter kom vi til mormonerstaten Utah.

Fant ut i dag at vi har kjørt 1500 km fra der Monica bor. Og så skal vi tilbake igjen! Det blir et lite stykke.

E&P.