En liten fortsettelse fra gårsdagen, og så Fishermans Wharf, Haight Street og IPA.

Macy says "Hi"

Som sagt så startet vi dagen på lunsjstedet til Gabby, tilfeldigvis var også Kevin innom akkurat da! Organiske paninis med proscuttio, salami og annet lekkert, antakelig den beste frokosten så langt. (Lunsjen var nemlig egentlig vår frokost, Petter forkjølet etter tre lange dager foran aircondition i bilen er ikke det typisk).

Petter benyttet anledningen til å utfordre G på hva hun hadde lært av deres tid med utvekslingsstudent i huset. Hun er en kvinne med mange sterke sider, men empati er ikke en av dem. Hun har ikke lært noe (eller har ikke noe å lære). Så vet vi det.

Lunsjen var som vi ble lovet gratis, men vi la igjen en 10$ tip for ikke å overdrive takknemlighetsgjelden :-)

Etterpå dro vi til Pier 39/Fishermans Wharf. Området er egentlig ganske flott, men det må kalles en "tourist trap" og ribbet for den sjarmen som resten av byen har. Men en skal liksom innom da (noen ser sikkert BARE dette) og på piren er det hundrevis av sel. Og sel er som kjent fascinerende dyr å studere på nært hold.
Neste stopp var Haight Street der vi tidligere har vært innom, men der Emilie hadde utestående ærend og hun fikk shoppet gaver til venner og tøy til seg selv.

Ikke bare for postkort: San Francisco er virkelig full av sånne hus!

Det er også bomsenes hjemby... Hadde egentlig ventet å se enda flere men på Haight finner du ganske mange!

Om kvelden hadde vi avtale med Rich Seguine som er "president" i den lokale IPA regionen for Bay Area (International Police Association) - det ble litt bytting av "badger" og annet og vi spiste middag på en italiensk restaurant (igjen). Vegg i vegg ligger forresten den polske restauranten Krakow som et bevis på at San Francisco har det meste, bortsett fra sørlandske komper da (og det er helt greit).

Janet var med som backup for Emilie i tilfelle Rich skulle vise seg å være en tørrpinne som kun ville snakke jobb.

Det viste seg at han var en særdeles inkluderende kar - tidligere hundefører i 20 år som nå var pensjonist men jobbet videre som "rettsbetjent" og fortsatt synes det er gøy å jobbe. Men mer enn jobb elsket han å fortelle om sine turer til München der han deltar på ølfestivalene med tyske kolleger.

Han insister på å få oss med på "verdens beste donut-sted" lørdag formiddag. Etter å ha fått overlevert den norske vinterlua (kjent i militærkretser som BF-lue) så ymtet han frempå om å skaffe til veie en ekte Highway Patrol-lue.....
E&P.