Vi startet dagen rolig med frokost hjemme og etter hvert kom vi oss av gårde mot området nordvest for Golden Gate Bridge (nok en gang). Vi kjøre ut til Bonita Point som er et fyrtårn ved innseilingen til San Francisco Bay, på nordsiden.
Etterpå satt vi et par timer på Rodeo Beach, selv om det var lettskyet var sanden god og varm og vi fant et nesten vindstille sted under klippene mens store bølger slo inn rett nedenfor.
I løpet av dagen fikk vi gjort en avtale pr tekstmelding med Alan om å treffe han på fredag.
Kl 19 møtte vi Kevin og familien hjemme i Alabama Street (Mission district/Bernal Heights) og kjørte sammen med de til en italiensk restaurant i området ca North District/The Marinas. Venner av Gabriella så klart, hun kommer fra den italienske delen av Sveits. Deilig italiensk mat!
Barna Iva (7), Corina (12 ca) og Tito (15) var med, og en kompis av Tito. Emilie hadde ikke noe i mot at det var to på hennes alder.
Etter en litt støyende start der ungene kranglet og Gabby kjeftet, så var det en veldig hyggelig middag der vi fikk pratet masse. Gabby kommenterte at Emilie var ganske pratsom - jeg forklarte det med at når man er "stuck with Dad" i mer en 2 uker så trenger man å prate med noen andre:-)
Det ømtålige emnet at Monica bare ble boende hos dem en kort tid ble ikke tatt opp direkte. Men jeg fortalte om hvordan Monica har hatt det siste halvår, og Gabby sa "Well, we really learned a lot". Jeg sa "We all learn a lot, every day, don't we"... og så sa vi ikke mere om den saken. Men jeg håper og tror at erfaringen også var lærerik for dem...
Forresten så inviterte Gabby oss på spandert lunsj på stedet hun driver sammen med en venninne, i Financial District i morgen. Det har vi tenkt å slå til på. Og så stikker kanskje Kevin innom hos Alan når vi skal til han på fredag.
Hmm, stakkars Monica - det må bli så rart å reise fra alt dette! Vi tenker på deg!
Ellers så var det utrolig trivelig å treffe Kevin igjen. Det blir av og til sånn når en treffer folk med mange års mellomrom at en blir litt overrasket over hvor lettvint det er å prate - en skjønner fort hvorfor en ble venner i utgangspunktet.
Emilie brukte uttryket: En kjernekar! (Bildet røper vel at Iva er et lykketroll av dimensjoner)
E&P.










Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar